Evaluering av bibliotekutstilling av 2STA

Utstillingene i 2STA mangler det siste lille for å nå helt opp blant våres i 2ID sine utstillinger.

Renessansen:
Mangler kreativitet, den er enkel og ganske kjedelig. Innholdet er middels, man kunne ha fått vite mer om emnet enn det vi fikk sett.

Humanismen i Renessansen (1300-1500):
Ren og fin plakat som får frem det viktigste innenfor temaet. En av de bedre plakatene

Pomp, prakt og makt:
En veldig fin plakat som skiller seg ut med å gjøre noe litt mer utradisjonelt. Lærer en del av denne plakaten.

Opplysningstiden:
Denne type plakat er nå brukt i de 2 andre utstillingene så dette blir veldig kjedelig og de hermer. Synes de kunne tenke litt selv. Ellers har de enn fin oversikt over opplysningstiden, men de kunne gjerne gått litt mer inn i temaet.

Uro i Barokken:
God og kreativ plakat som viser god oversikt. Fint med noen som tenker annerledes.

Evaluering av bibliotekutstilling av 2STB Med Flaten

Folkeopplysning:
De hadde en fin tidslinje hvor vi kan hente ut mye fin informasjon om de ulike temaene. Vanlig plakat som ikke er så fristende å lese.

Komedie:
Har mye god og nyttig info som vi kan lære en del av, men det kan også bli kjedelig å lese så mye når det er så mye stoff. Kunne også vært mer kreativt siden det bare var en helt vanlig plakat.

Reiser i Litteraturen:
Synes den standen var lite kreativt fordi det ble litt kjedelig, men vi lærer en del om litteraturen. Lærer mye om litteraturirske verk

Kritikk av autoritet:
Fin utforming som fanger en til å lese plakaten nøye. Mye info og får med viktige fakta og personer.

Døden:
Litt kreativt med en del utforminger på plakaten, lett å lese, men kan bli litt kjedelig

Rennesanse,  Barokken og Opplysningstiden:
Vanskelig å lese siden det er litt rotete. Ellers er det mye god informasjon, lærer godt av denne her.

Dette blogginnlegget har jeg fått god hjelp av min gode venn Erlend Flaten, han hadde ikke PC denne dagen :)

Reiser i Litteraturen

Mange bøker/filmer handler ofte om reiser. Reiser handler ofte om noe positivt, som en sydentur, treffe venner og familie, shoppingtur eller kjæreste. Men det kan være negativt også, for eksempel at men må flykte ifra kriger eller naturkatastrofer.

Ett eksempel på film som handler om reise er Tom Cruise filmer. Han reiser på mange ulike oppdrag, og han må også rømme for å unngå å bli drept. Tom Cruise lærte nok mye sine reiser, for han har vært borti mye rart av kriminalitet og sånne ting.

En annen film er ''Dum og Dummere'', de må flytte og kjører rundt og rundt i bilen sin. De lærer litt om livet, men de er ikke så veldig smarte i fra før så de klarer ikke de store kulturforskjellene.

Under opplysningstiden var det ikke så lett å reise rundt, for det var båt eller hest man måtte reise med og det tok veldig lang tid. Nå idag så kan vi reise med både fly, tog og bil som kommer fort frem til dit du skal. Dermed er det lettere å besøke venner, familie eller kjæreste som bor langt unna.

Bloggoppgave uke 46

Humor for meg er for eksempel morsomme serier/filmer, komedieshow, standup eller det kan bare være småting som plutselig bare skjer. For eksempel serier som ''Side om Side'', ''Helt Perfekt med Thomas Gjertsen'', sånne programmer hvor alt blir flaut er skikkelig morsomt. Skal det være en skikkelig bra humor, så er det sånn at man skal ha litt vondt i magen etter att man har sett/eller gjort noe. Alltid godt å le med andre, men det er skikkelig bra humor når man ler høyt alene.

Humoren i dag er veldig mye bedre en den gang. På de tidene så var ikke alt det som vi ser på som humor i dag som var ''godkjent'' av samfunnet.

Rennesansetrekk i ''Much Adu About Nothing'': De har følelser for kjærlighet, og mennesket er i sentrum. De har troen på det fornuftige og menneskets verdi.
Opplysningstiden trekk i ''Erasmus Montanus'': Legges stor vekt på menneskets fornuft, hvor kunnskap er makt

Bibliotekutstilling

Under utstillings-oppdraget hadde jeg ansvar for å finne stoff om Petter Dass, og liming på plakaten. Jeg synes det gikk bra, men jeg kunne kanskje ha skrevet litt mindre og mer presist stoff. Synes vi formidlet Petter Dass ganske så bra, fikk nevnt at han var lærd prest + alle hans fantastiske skriverier.

Synes det å arbeide på denne måten var fantastisk gøy, morsomt å gjøre noe aktivt i en gruppe, istedenfor å lese stille i en bok for seg selv

Når jeg ser på de andres utstilling så legger jeg først merke til hvor mye kreative folk som går i klassa mi. Alle hadde fine utstillinger med mye bra innhold. Men jeg har ikke fått studert de nok til å få lært moe av dem...

Ulike element som jeg kan bruke i essayet er ulike sitat fra de ulike forfatterne

Bloggoppgave Salmer/Sanger

På 1600 tallet så betydde nok sanger eller salmer veldig mye, de samlet seg i kirken og sang for full hals. Jeg tror sanger og salmer fikk de i godt humør og skapte god stemning. Men nå så er det veldig få i kirkene og det er ikke så mange som synger høyt. Nå bruker vi sanger mest til festsanger eller for å slappe av. Jeg bruker musikk til å slappe av eller for å komme i godt humør. Så musikk er veldig bra.

Essay

Det jeg tenker om sjangeren essay er at det kan være en tekst der du kan trenge gjennom hindringer både i og utenfor seg sjølv. Essay kan du skrive fritt hvor man da ofte skriver om egne dramatiske hendelser for eks

Hvordan jeg skal skrive et essay aner jeg ikke, har prøvd en gang men det ble ikke vellykket... Men jeg får bruke egne opplevelser hvor jeg kan finne på noe. På starten tror jeg at jeg vil sette opp et tankekart så jeg ser hva jeg kan skrive om

Tristan og Isolde

1) Tror ikke trylledrikken er med i filmen fordi det skal være en annen vinkling og de hadde ikke ingrediensene til denne drikken. Nå til dags så tror vi ikke på sånn trylle drikk så det hadde ikke blitt relevant.


2) Jeg synes Isolde takler den rare situasjonen hun er kommet opp i veldig bra. Det kan ikke være lett og vite det at du skal gifte deg med faren til guten du har elsket med.

3) Sånne historier om Tristan og Isolde er kanskje mer typisk i middelalderen når for eks datteren til kongen blir giftet bort til en person som vant en kampduell.

4) Miljøet i denne filmen er at det er mye kriging og kvinnene har ikke mye og si, de får for eks ikke lov til å bestemme selv hvem de vil gifte seg med. Kriging er på en måte en del av kulturen i denne filmen.

5) Kjærligheten mellom Tristan og Isolde er så å si umulig fordi hun er jo gift med ''faren'' og da blir det vanskelig. For det er nesten umulig å holde det skjult når alle sladrer på alle, og til slutt ble de oppdaget.

6) Isolde fikk ikke muligheten til å finne seg den rette. Først fikk hun beskjed om at hun skulle gifte seg med Morholt(eller no), men så døde han. Så bestemte faren seg for at Isolde trengte en mann, så han arrangerte en kamp mellom mange menn der vinneren vant Isolde.

Lars-Emil Sætrang

Bilete i kampen mot særskrivingsfeil!

Uri utfordrer: Nice, fælt eller scary?

Denne artikkelen vi har lest handlar om at det norske språket bytar ut mange av sine gode ord med utanlandske ord, som gjev ordet ein ny betyding. Som for eksempel ulike butikkjeder må for å følgje moten, dei  må legge om språket for at kundane skal forstå kva dei meina. Frisørar, klesbutikkar og sportsforretningar er slike bedrifter som ofte må fornye norsken sin.

“Priceless” er eit engelsk låneord, det betyr at noko er hysterisk morosamt, medan det direkte oversett betyr “prisløst”. Då gjev “priceless” ingen betyding i det norske språket. Når nokon skal klippe seg kort på håret, så seiar mange “go short”, direkte oversett betyr det å gå kort.

Så lenge språk kjem i kontakt med kvarandre vil alltid det norske språket bli påverka av andre språk. Resultata av dette er at vi får fleire og fleire låneord inn i språket vårt. Men norsk vil alltid verre norsk sjølv om det vil kjem enorme mengda av låneord eller oversetningar frå andre språk inn i norsken.

Snikanglifisering er at engelske ord og utrykk snik seg inn i det norske utan at vi legg merke til det. Dette er med på å øydelege det norske språket og utrydde dialektane våre. 

Bloggoppgåve veke 2

Sammendrag kapittel 20-23:

Kapittel 20: 

Filip Becker, mannen til savnede Birte Becker blir tatt av politiet etter at politiet hadde sett Filip snakke med savnede Camilla Lossius. I avhøret forklarte Filip hvorfor han hadde pratet med Camilla, grunnen var at han tenkte/visste at Birte var utro mot Camilla Lossius mann, Erik Lossius. Erik Lossius er eigar av "Rydd og Flytt" som lurte ein enke til å gi til han. Gjennom "Rydd og Flytt" møtte Erik den gangen Birte Olsen, nå Birte Becker. Erik og Birte møttes i eit hus i over 10 år, mens verken Filip eller Camilla la merke til det

Kapittel 21:

Det var blitt fredag, og det var tid for programmet "Bosse" som ca. 30 % av Norges befolkning som så på. I programmet var det Bosse som var programleder, hovoudgjestane var Harry Hole, Arve Støp, ein psykolog og ein popstjerne som skulle syngje helt på slutten. Oda Paulsen som hadde ansvaret for alle gjestane og programmet. Oda var nervøs som alltid, men denne gangen var det noe anna. Den viktigaste gjesten, Harry kom rett før han skulle inn, og under heile programmet svarer han kort og enkelt. Men det hele skal vise seg at han lager morgen nyheitenes store overskrift, Snømannen er LØS!

Kapittel 22:

Harry sit på standpuben etter å ha vøre på programmet "Bosse". Sjefen til Harry har også sett det 1/3 av Norges befolkning har sett, nemlig avsløringa av "Snømannen". Gunnar er sint og meiner Harry har sagt for mye om en sak de ikkje har løyst. Harry bryr seg eigentleg ikkje om det Gunnar seier, han bare får med seg at Kathrine har fått ansvar om å passe på Harry. Etter ein stund stikker Harry, og Gunnar ser at det ikkje var øl Harry drakk, det var eplemost. På vei heim kommer ein mann ut av en bil bak han, Harry blir usikker å tek fram pistolen. Mannen som kom bak ham var Filip Becker. Han hadde fått svar på farskap testen, og Filip var ikkje faren til Jonas.

Kapittel 23:

På politistasjonen begynnar dei på nytt igjen, alt må ses om igjen, alle muligheitar, alle personar kan vere snømannen. Harry har en følelse av at det er noko mystisk med Arve Støp. Det måtte være noko til felles mellom familien Ottersen og Becker. Sidan Jonas ikkje var Filip's sønn, så kunne det være samanhengen at snømannen er faren til ungane til Sylvia Ottesen og Birte Becker. Harry's favoritt til snømannen er Arve Støp.